Har inntrykk av at dette er en aktiv jentegjeng i en alder hvor jenter opp gjennom tidene altfor tidlig mistet interessen for å delta aktivt i idrett generelt – og fotball spesielt.
Derfor er det gledelig å oppleve at et idrettslag i ei lita bygd klarer å stille lag i aldersbestemte klasser – og deltar aktivt med respektable resultater på idrettsfester som fotballcupene ofte er.
All honnør til Berit Sola Gilje som jeg har inntrykk av legger ned mye tid og innsats for jentene – kanskje ikke alene.
Den første jentegruppa som samlet seg til et fotballag i samme aldersgruppe, var jenter født like før 1970.
Det var også ei gruppe glade jenter som kunne spille jevnt med mer kjente lag fra større plasser – bla jentelaget fra Ålgård.
Den gang var det Martin Espeland som trente laget.
Noen år senere ble Reidun Byrkjedal første jenta fra bygda som med stor iver og interesse fortsatte for fullt med fotball. Via Ålgård fortsatte hun karrieren i Klepp – og vi hadde gleden av å se henne som sentral spiller på laget i TV-sendt cupfinale.
I tillegg til gleden av et felles samhold i et lokalt lag er det gildt å se at også enkeltspillere satser på å utvikle talentet sitt ved å spesialisere seg videre sammen med likesinnede i den talentutvikling som foregår i mer kjente klubber. Det finnes mange eksempler på at de som kommer fra aldersbestemte klasser i mindre klubber som Dirdal IL, har vist de beste ferdigheter fra dag en – og gått direkte inn på aldersbestemt lag og gjerne juniorlag/ kretslag samtidig.
Da det norske herrelandslaget i Drillos storhetstid var på sitt beste, viste oversikter i osloavisene at flertallet av landslagsspillere kom fra små bygder. I internasjonal fotball har vi over flere år sett at de beste spillerne gjerne har kommet fra land med så lav levestandard at de beste grunnleggende ferdigheter er selvlærte fra fotball som den sentrale leken i gata elle på løkka.
Det største med idretten er når en kan få delta sammen med andre i helsebringende aktivitet med mye glede og lite alvor.
Med det store mediefokuset og alle pengene involvert i idretten i dag blir idretten og miljøet rundt altfor alvorlig med mye hysteri, krangel og negative oppførsel generelt. Da er det en lettelse heller å se et aldersbestemt lag som har det kjekt sammen i ei lita bygd!
Ingvald Fatland
6. juli, 2018 - kl. 12:13
Har inntrykk av at dette er en aktiv jentegjeng i en alder hvor jenter opp gjennom tidene altfor tidlig mistet interessen for å delta aktivt i idrett generelt – og fotball spesielt.
Derfor er det gledelig å oppleve at et idrettslag i ei lita bygd klarer å stille lag i aldersbestemte klasser – og deltar aktivt med respektable resultater på idrettsfester som fotballcupene ofte er.
All honnør til Berit Sola Gilje som jeg har inntrykk av legger ned mye tid og innsats for jentene – kanskje ikke alene.
Den første jentegruppa som samlet seg til et fotballag i samme aldersgruppe, var jenter født like før 1970.
Det var også ei gruppe glade jenter som kunne spille jevnt med mer kjente lag fra større plasser – bla jentelaget fra Ålgård.
Den gang var det Martin Espeland som trente laget.
Noen år senere ble Reidun Byrkjedal første jenta fra bygda som med stor iver og interesse fortsatte for fullt med fotball. Via Ålgård fortsatte hun karrieren i Klepp – og vi hadde gleden av å se henne som sentral spiller på laget i TV-sendt cupfinale.
I tillegg til gleden av et felles samhold i et lokalt lag er det gildt å se at også enkeltspillere satser på å utvikle talentet sitt ved å spesialisere seg videre sammen med likesinnede i den talentutvikling som foregår i mer kjente klubber. Det finnes mange eksempler på at de som kommer fra aldersbestemte klasser i mindre klubber som Dirdal IL, har vist de beste ferdigheter fra dag en – og gått direkte inn på aldersbestemt lag og gjerne juniorlag/ kretslag samtidig.
Da det norske herrelandslaget i Drillos storhetstid var på sitt beste, viste oversikter i osloavisene at flertallet av landslagsspillere kom fra små bygder. I internasjonal fotball har vi over flere år sett at de beste spillerne gjerne har kommet fra land med så lav levestandard at de beste grunnleggende ferdigheter er selvlærte fra fotball som den sentrale leken i gata elle på løkka.
Det største med idretten er når en kan få delta sammen med andre i helsebringende aktivitet med mye glede og lite alvor.
Med det store mediefokuset og alle pengene involvert i idretten i dag blir idretten og miljøet rundt altfor alvorlig med mye hysteri, krangel og negative oppførsel generelt. Da er det en lettelse heller å se et aldersbestemt lag som har det kjekt sammen i ei lita bygd!